General city life

Ej får endel spørsmål om korleis ej he det her nede, og jo, ej he det utrulig bra! Ej he fått gode venna, trivst i menigheita og på jobb. Det ej kanskje va litt redd for i starten, va at det året her kom til å gå grusomt seint og at ej kom til å savne alt heime i Norge relativt kjapt.

Sannheten e at tida flyg og at ej stortrivst med tilværelsen i Mongolia. So e det so klart enkelte ting ej savna, som f.eks familie, venna og norsk brød, men det blir til en viss grad oppveia av at ej e i et godt og trygt fellesskap her nede.

Noke av det morsomste med å ta et år i utlandet, e at du lære ekstremt mykje om dej sjølv, ej vil påstå uansett kor du reise, men kanskje spesielt om du reise til utviklingsland.

For min del må den mest positive overraskinga vere at ej he fått en gave til å veldig enkelt tilpasse mej nye omgivelsa, noke som gjer det utrulig mykje enklare å gå igjennom kvardagen her nede. Problemet e at den positive overraskinga også he en bakside.

For ej he klart å tilpasse mej trafikkbildet på rekordtid også, med andre ord, ej he blitt en like motbydelig sjåfør som alle andre mongolera. Ej trur kanskje det e min måte å overleve i trafikken på.
En mann sa:

mongoliabil2

“Den einaste måten å komme dej trygt fram på i trafikken her, e å sette dej i respekt. Dei andre sjåførane kan lukte svakhet på long avstand, akkurat som et rovdyr på jakt etter et bytte. Dersom dei ser at du nøla med å komme ut på veien, eller med å skifte fil, he du allerede tapt før du he starta.”

So korleis e det å kjøre her nede? Vel, tru det eller ei, men det e overraskande enkelt. Mine observasjona i starten av å sjå på korleis både lokale sjåføra og andre utsendinga kjøyrte, sa mej at so lenge ej gjer akkurat det motsatte som i Norge, so kjem det til å gå bra.

Det vil sei;
– Slutt å bruk blinklys, start å bruk fløyta.
– Istedetfor å bremse ned for å sleppe inn bila på veien, aksellerer.
– Aldri, aldri, aldri stopp for fotgjengera, med mindre bilen allerede står fast i kø.
– Dersom du kjøre mot et lyskryss og skal til venstre, men det e mindre kø i rett-fram fila, då bruka du sjølvsagt feil fil for å komme raskare fram.
– Og det siste og viktigste punktet. Legg igjen alt av samvittighet, moral og etikk heime, du får ikkje bruk for det i bilen uansett.

Der e ett unntak der du kan vike frå disse reglane, og det e når det gagna dej sjøl. F.eks e det greit å sleppe ut en bil frå en parkeringsplass fordi du he lyst på parkeringsplassen. Du får god samvittighet for å hjelpe han ut på veien, og du får en lettjent parkeringsplass (noke det e stor mangel av her). Vinn-vinn situasjon. Eller, du kan sleppe en politimann over gangfeltet, fordi du innser at det kanskje vil gagne dej det også.

So dersom ingen slepp dej inn, eller ut av veien, korleis kjem du dej frå A til B? Dersom ingen e dumsnille nok til å sleppe dej inn/ut på veien, kan du berre late igjen auene, trå på gassen, be ei bønn og håpe at dei bremsa. Og dei gjer som regel det. Det samme gjeld når du sjølv e fotgjengar. Gå ut i trafikken, be en større bønn, sjå fryktlaus ut og gå målbevisst framover. Dersom du ser nervøs ut, berre tuta dei på dej og kjøre rett mot, so her gjeld det å ha is i magen.

Og etter å ha kjørt ca. 300 km i bybildet, bjynne ej å få den rovdyrfølelsen mannen snakka om. Ej kan lukte svakhet, og ej bruka det til min fordel. I trafikken her e det egoismen som rår og du må rett og slett innrette dej etter det, i starten fekk ej endel dårlig samvittighet, men ej kompensera det med å gjere gode gjerninga mot forgjengera eller bilista ej syns synd på, mens dei som ej bevisst såg snike forbi oss i køa, dei slapp ej ALDRI inn, og det gjer ej fortsatt ikkje. Då samarbeida vi i køa, med å ligge so tett på kvarandre sin støtfangar at det e umulig å komme inn igjen i køa. Beste ej veit e når dei faktisk tapa plassering i køa på å prøve å snike. Då kan dei berre ha det so godt.

Sjølv om ej he begynt å takle trafikken her nede, fekk ej en tøff start. Ej fekk en bil med automatgir, rattet plassert på feil side og rushtrafikk søndag kveld uten gatelys. Ej satte mej i bilen etter ei hard 3-timers fotballøkt frå pastorligaen, og som om det ikkje va nok at rattet va på feil side og ej ikkje såg noken ting, so fekk ej krampe i høgrefoten min, i det midterste feltet, uten mulighet til å blinke mej ut av veien. Ej bruka vanligvis å røyse mej opp å trampe i golvet og kanskje massere leggen litt, men det va ikkje so mykje mulighet for det akkurat no, men etter litt alternative metoda, so slo den sej til ro, og ej kunne fortsette å fokusere på den saktegåande køa.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For etter å ha stått nesten to tima i kø, for ei strekning på 10 km, va det litt av en følelse å sjå at trafikken løsna opp og at ej no berre va 3 minutt vekk frå leiligheta. Skulle bli deilig å ta sej en dusj og slappe av litt tenkte ej. Då va det jammen flaks at ej fekk vere første bilen som havna bak den årlige ku-parada på hovedveien, uten mulighet å komme forbi. Ej he erfaring med at norske kyr ikkje ska so mykje til å skremme, men dei her va heilt immune mot tuting og kunne ikkje brydd sej mindre om fjernlysa mine, so den deilige dusjen blei plutselig lengre fram i tid enn ej hadde tenkt. Sånn går no dagane i Mongolia 🙂
———————————————————————————————————————–

I’ve gotten some question about how I’m doing down here, and yes, I’m doing really good! I’ve made ​​some good friends and thriving in congregations and at work . At first, I was a little scared that this year would take forever and that I was going to miss everything at home in Norway relatively quickly . Truth is that time is flying and that I really enjoy life in Mongolia so far. Of course there are some things that I especially miss, such as family , friends and Norwegian bread, but it is to some extent offset by a good and safe fellowship here.

Maybe the funniest with taking a year abroad, is that you learn a lot of yourself , I would say no matter where you travel,  but especially if you travel to developing countries.

For my part, the most positive surprise have been that I’ve discovered the gift to very easily customize to new surroundings, something that clearly makes it much easier to go through everyday life here . The problem is that the positive surprise, also have it’s down side.

Cause I’ve managed to adapt the traffic situation in record time too, in other words, I’m driving just as disgusting as any other mongol driver. I think maybe it’s my way to survive in traffic. A man said :

” The only way to get safely from A to B here, is to make other drivers respect you. The other drivers can smell weakness at long distance , just like a predator looking for prey. If they see that you have just the slightest hesitation to come out on the road, or to change lane , you’ve already lost before you started . “

So how is it to drive here? Well, believe it or not, but it’s surprisingly easy. My observations at the beginning of looking at how the local drivers and other expats drove , made me figure out that as long as I make the exactly opposite choices as I would do in Norway, everything would be fine.

And no, I’m not kidding;
– Stop using turn signals , start to use your honk.
– Do not slow down to let other drivers onto the road, accelerate instead.
– Never, never , never stop for pedestrians , unless the car already is stuck in a traffic jam.
– If you drive against a traffic light, want to turn left, but the e smaller queue is in the straightforward file , then you of course use the wrong file to get faster forward.
– And the last and most important point. Leave all of conscience , morality and ethics at home, you can not use it in traffic anyway.

But there are some exceptions to these rules however, and that is when it benefits your self. F.ex is it okay to let a car out from a parking lot, simply because you wanted his parking lot. You get good conscience to help him out on the road , and you get an easily acquired car lot (which is a great lack of here) . Win-win situation. Or , you can let the policeman over the pedestrian crossing , because you realize that it might benefit too.

So if no one let you into or out of the road how do you drive from A to B then? Well, If no e naive enough to let you in/out of the road, just close your eyes , step on the gas, pray a prayer and hope that the car going to hit you, eventually will brake. And usually they do. The same applies when you yourself are walking over a crosswalk . Go out into traffic , say a larger prayer, and walk determinedly ahead. If you look nervous , they will just honk and drive straight toward you so you really need to stay fearless.

And after having driven about 300 km around in the city , I actually start to get that predator feel the man was talking about. I can smell weakness, and I use it to my advantage . The traffic here is selfishness itself and you must simply comply to it. initially I got some bade conscience, but I compensated it with making good deeds to the predecessors or drivers I feel sorry for , while those that I saw sneak past us in the queue , I NEVER let in, and I still don’t. When this happens we doe co-operate in the queue, by being so tight to each other ‘s bumpers that it would be impossible to get back into the queue. The most pleasuring thing with driving here, is to see cheaters and sneakers loose positions in the queue.

Although I’ve started to handle the traffic here, I had quite a tough start. I had a car with automatic transmission, steering wheel positioned on the wrong side and Sunday evening rush traffic without street lights. I sat into the car after 3 hour with football  in the Pastor League, and to make it even more interresting than having the wheel on the wrong side and without the abilty to really see that much, I got a cramp in my right foot in the middle lane of the road, without the possibility to stop the car or get out of the way.

After recovering from the hurtful event, and having been almost two hours waiting in queue at a distance of 10 km, I was happy to see the queue loosen up and that I only was 3 minutes away from home. Was thinking about how good it would be to take a shower and relax in the living room. Luckily, I was the first car to get the opportunity to watch the annual cow parade on the main road. Of course I was unable to pass, and my honking was a complete waste of time. I have earlier experienced that Norwegian cows are quite easy to scare, but that’s definately not the case here. They are totally immune to both honking and couldn’t care less about my high beams, so the delicious shower was suddenly further ahead than it was intended to be. This is the mongolian life I assume 🙂

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s