Sommarferien min / My Summer Holiday / Миний зуны амралт

Frå slutten av Juni til starten av August, var eg heime på ferie for å vitje familie og venar. Det vart et deilig avbrekk frå millionbyen Ulaanbaatar å kome heim til vesle Dyrkorn med sine 60-70 innbyggjarar
.

Eg tok ikkje mykje bilde i laupet av sommaren, men eg har nokre frå då eg fekk besøk av Simon, ein god ven frå Wales og vi gjekk på tur i Dyrkornfjella for å fiske, bade og nyte sola.

Etter dette, reiste eg, Simon, og nokre andre gode venar til Ung Landsmøte, ein kristen festival på Ålgård. Det var veldig godt for meg å høyre forkynning og å vere med i lovsong på eit språk eg kunne forstå 

Eg har hatt ein skikkeleg fin sommar i lag med familie og venar, og har fått det påfyllet eg treng for å ta fatt på eit nytt år her i Mongolia. Ser fram til monge kjekke stunder her óg, sjølv om det nokon gongar kan vere utfordrande å vere so longt heimefrå.

Elles er det mykje spennande som skjer på feltet, blant anna er eg veldig glad for å kunne ynskje velkomen fleire nye utsendingar, og det kan dykk lese om i sin heilheit her: http://nlm.no/nlm/internasjonalt/mongolia/nyheter/en-ny-epoke-i-mongolia

English: 

From the end of June to the beginning of August, I travelled home on vacation to visit family and friends. It was a lovely break from the large city of Ulaanbaatar to come home to cozy Dyrkorn with its 60-70 inhabitants.

I did not take a lot of pictures during the summer, but I have some from when I was visited by Simon, a good friend from Wales and we went hiking in the mountains of Dyrkorn to fish, swim and enjoy the sun.

After this, me, Simon, and some other good friends travelled to a Christian Youth Camp in Ålgård. It was very good for me to get good preaching and to participate in worship in a language I actually could understand

To sum it up, I have had a really nice summer together with family and friends, and has received the little boost I needed to begin another year here in Mongolia. Looking forward to experience some great moments here as well, although it sometimes can be challenging to be so far away from home.

Otherwise there is much exciting things happening, among other things, I am very pleased to welcome several new missionaries, and you can read about it in its wholeness here: http://nlm.no/nlm/internasjonalt/mongolia/nyheter/en-ny-epoke-i-mongolia

Монгол хэл:

Наймдугаар сарын эхнээс зургадугаар сарын сүүлээр эхлэн, би гэр бүл, найз нөхөд очиж амралтаараа гэртээ аялжээ. Энэ нь Улаанбаатар хотын томоохон хотоос сайхан завсарлага нь 60-70 оршин тухтай Dyrkorn гэртээ ирдэг байсан юм.

Би зун зураг маш их хэрэгтэй байсан ч, би Симон, Уэльсийн нэг сайн найзтайгаа хамт очиж байсан зарим нэг байна, бид загасны Dyrkorn ууланд явган явж, усанд сэлж, нар эдэлнэ.

Үүний дараа, би, Симон, зарим нь бусад сайн найзууд Ålgård нь Христэд итгэгч залуучуудын зусланд явсан байна. Надад сайн номлолыг авах, би үнэхээр ойлгож чадах хэлээр мөргөл оролцох нь маш сайн байсан

Үүнийг хэлэхэд, би гэр бүл, найз нөхөд хамт үнэхээр сайхан зун байсан, би бас нэг жил энд Монгол эхлэх шаардлагатай бага өсөлтөд авсан байна. Энэ нь заримдаа тийм гэрээсээ хол байх нь хүндрэлтэй байж болох боловч, түүнчлэн энд зарим нь маш их цаг мөчид мэдрэх уулзацгаая.

Үгүй бол бусад зүйлсээс болж маш их сэтгэл хөдөлгөм зүйл байдаг, би маш их баяртай хоёр мэндчилгээ хэд хэдэн шинэ номлогч байна, мөн та нар энэ нь бүрэн бүтэн энэ тухай уншиж болно:

http://nlm.no/nlm/internasjonalt/mongolia/nyheter/en-ny-epoke-i-mongolia

Advertisements
Posted in Uncategorized | Leave a comment

17. Mai i Mongolia

For fyrste gong har eg feira bursdag, julaftan og 17. Mai utanfor Noreg. Kvar feiring har vore spesiell for meg, sist ut i rekka e nasjonaldagen.

10151129_10152407667278334_6859814680934524219_n10365737_10152407668318334_9220553854089359703_n

Fyrst gjekk vi i tog rundt tomta vår, før vi hadde ymse leikar, som potetløp..
10336823_10152407667233334_3766093891172161938_n10358720_10152407667318334_7676700793333132769_n
og tautrekking (meg mot barna på siste bildet, feige lag)

10351532_10152407667708334_7034423299476612802_n  10178087_10152407668473334_7336025500164915898_n

Og mat som høyrer med. I tillegg til oss norske utsendingar, kom det óg ei ung norsk kvinne busatt to timar utanfor Ulaanbaatar, gift med ein mongolsk mann. Det var veldig flott å feire nasjonaldagen saman med dei og dei ansatte i NLM. Det gjer ekstra inntrykk å feire vårt under vårt eget flagg når vi er midlertidleg busatt i eit land der dei grunleggjande friheitane vi er oppvoksne med, ikkje nødvendigvis gjer seg gjeldande i same grad her.

Desto betre å kunne feire 200 år med eigen grunnlov og over 100 år som sjølvstendig land.

Gud signe vårt dyre fedreland!

——————————————————————————————
There is a first time for everything. Having celebrated my birthday, Christmas Eve and May 17th abroad, I know all about it. Each celebration has been special for me, and the last in the line was our national day.

At first we marched in a parade around our property before we had various competitions, like potato race and tug war (me against the children on the last picture)

And of course the food which belongs to the celebration. In addition to us Norwegians working at NLM, a young Norwegian woman who have settled down two hours outside of Ulaanbaatar, married to a Mongolian man, also joined us in celebration. It was really great to celebrate Independence Day together with them and the staff at NLM. It clearly makes an extra impression to celebrate under our own flag when we are currently living in a country where the freedom and rights we are used with, not necessarily emerge to the same extent here.

Even better then to celebrate 200 years of our own Constitution and over 100 years as an independent country.

God bless our precious native land!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Short update

Hei igjen, lenge sida sist! He vore opptatt med mykje skulebesøk og planlegging til konferanse/jubileum/retreat etc. No står ej midt oppi konferansen, so får ikkje mykje tid no heller, men ej skreiv nettopp en artikkel til nlm.no om en av aktivitetane som vi driv på med etter arbeidstid, og det fantastiske som skjer der, so dokke kan heller lese om det i mellomtida! 🙂

Ellers he ej det veldig bra. Trives godt fortsatt og merka det e mykje enklare no når det e plussgrade ute og at sola varma litt. Ej tok på hawaii-shortsen når ej såg det berre va 3 minusgrade på morgonkvisten. Det vart ikkje meir enn 10 grade midt på dagen heller, men det føltes heilt fantastisk! Tross alt 45 grade varmare enn ka det va for berre et par måneda sida.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Våren he komt til Mongolia (Foto: Privat)

Les gjerne meir om den nevnte saken ved å trykke på linken heilt nederst.

http://www.nlm.no/nlm/internasjonalt/mongolia/nyheter/engelskgruppa-ber-frukt

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

To store nyheite / Two great news / Хоëр том сонин

Før ej kjem til den virkelige nyheita, vil ej presentere ka ej he gjort på i Tsagaan Sar som e den storslåtte mongolske feiringa som tilsvara kinesisk nyttår. Då e det ei longhelg med familie- og vennebesøk der du blir tilbudt et koldtbord med mat og drikke, i tillegg til et par små gava som du får utdelt ved slutten. Det e ikkje vanskelig å sette pris på gjestfriheita som mongolerane vise og ej e takknemlig som fær oppleve ei høgtid i en fremmed kultur frå innsida.
ImageImage
So fekk ej gleda av å få besøk av Lars og Ruth Iren, to gode venna frå Norge!
ImageImage

Sammen reiste vi til Kharkhorin, storheitsbyen frå det 12- og 13 århundre under det mektige mongolske riket. På den 5-6 tima longe veien dit fekk vi smake på både sol og snøstorm.

ImageImage

Vel framme i Kharkhorin fekk vi også sett litt av Orkhondalen som faktisk e på UNESCO si verdsarvliste pga. den historiske verdien. Vi fekk ikkje sett so mykje på ruinane, men vi fekk en nydelig soloppgong frå høgda over Orkhondalen.

ImageImage

So til det som ej he visst ei lita stund, men ikkje offentliggjort før no; Ej he blitt tilbudt fornying av kontrakta og he takka ja. Det betyr at ej fortsette i Mongolia fram til 2015! Særs gode nyheite for mongolera, og veldig trist for nordmenn. (Ej håpe iallefall at det e slik, og ikkje omvendt) 😉

Ej vil komme tilbake til Norge 13. Juni, vere heime med familien i et par måneda, og sette kursen tilbake til mitt andre heimland igjen i august.

Image
Språket gjeng bedre, ej kjenne kulturen rimelig godt, ej trives med både arbeidsoppgåvene og miljøet og ej he fått veldig gode venna. Ej e sikker på at ej he tatt rett avgjerelse og at det e her ej kan gjere en best mulig jobb også i 14/15. Tusen takk for all støtte, både frå kollega’a her nede, frå hovedkontoret i Norge, NLM Region Nordvest og frå familien min heime i Norge. Ej sett veldig pris på det! 🙂
——————————————————————————————-
English:
Before I reveal the real news, I want to present some of what I did on Tsagaan Sar, the magnificent Mongolian celebration, equivalent to the Chinese New Year. A long weekend with family and friends visit where you are offered a big buffet of food and drinks, plus a few small gifts you are given at the end. It s not difficult to appreciate the welcoming that Mongolians shows and I am grateful that I get to experience a holiday celebration in a foreign culture from the inside.

What made Tsagaan Sar extra special for me, was that I got visited by two good friends from Norway, Lars and Ruth Iren!

Together we traveled to Kharkhorin, the great ancient city from the 12th – and 13th century under the mighty Mongol Empire. During the 6.5 hour way there we got to feel both sun and snow storm.

Once in Kharkhorin we also got to see some of the Orkhon Valley who is actually inscribed on UNESCO ‘s World Heritage List due to it’s great historical value. We didn’t have time to see too much of the ruins, but we had a lovely sight of the sunrise from a hight above Orkhon Valley.

So to the surprise: I’ve known this for quite some time, but figured out it was time to reveal it. I have been offered a renewal of my existing contract and I have agreed to sign it. This means that I am continuing in Mongolia until 2015! Extremely good news for Mongolians, and very sad for Norwegians. (At least I hope so, and not the other way around) 😉

I will go back home to Norway 13th of June, stay home with the family for a few months, and then head back to my second home country in August.

Language studies is going better, I’ve started to know the culture reasonably well, I thrive in both work and socially and I’ve gotten very good friends here. I’m sure I’ve made ​​the right decision and that it’s here I can do the best possible job also in 14/15.Thank you so much for all the support I’ve gotten, both from colleagues down here, from the head office in Norway, from NLM Region Northwest and from my family home in Norway. I really appreciate it! 🙂
————————————————————

Монголоор:
Би бодит мэдээ илчлэх өмнө би цагаан сар, шинэ жил Хятадын тэнцэх гайхамшигт Монгол Улсын баярын арга дээр юу хийсэн зарим танилцуулах хүсэлтэй байна. Хэрэв та хоол, ундааны нэг том буфет санал болгосон , түүнчлэн та эцэст тавьсан байгаа хэдэн жижиг бэлэг байгаа гэр бүл, найз нөхөдтэйгөө хамт урт амралтын өдрүүдэд авна уу. Энэ нь Монголчууд шоу зочломтгой талархах нь хэцүү биш юмаа , би дотор нь гадаадын соёл нь баярын тэмдэглэлт мэдрэх авч би баяртай байдаг.

Юу миний хувьд Цагаан сарын нэмэлт тусгай хийсэн , би Норвеги, Ларс , Рут Iren хоёр сайн найз зочилж гарчихсан байсан юм !

Хүчирхэг Монголын эзэнт гүрний дор, 13-р зууны – Бид хамтдаа Хархорин, 12 -аас их эртний хот руу явсан байна. Тэнд 6.5 цагийн байдлаар үед бид нар, цасан шуурга хоёрыг хоёуланг нь мэдэрдэг болсон юм.

Дараа нь Хархоринд бид бас үнэхээр агуу түүхэн үнэ цэнэ нь улмаас ЮНЕСКО- ийн Дэлхийн өвийн жагсаалтад бүртгэгдсэний байгаа Орхоны хөндийн зарим нь харж байлаа . Бид Балгасны хэтэрхий их харж цаг хугацаа байхгүй байсан , гэвч бид Орхоны хөндийн дээш hight нь нар мандах нь сайхан харагдахгүй байлаа.

Гайхсан Тэгээд : Би нэлээд хугацаанд энэхүү тодорхойгүй, харин үүнийг илчлэх цаг болсон гарч үзэхэд шүү дээ. Би одоо байгаа гэрээний нэг шинэчлэх санал байна , би гарын үсэг зурах нь тохиролцсон байна. Энэ нь би 2015 он хүртэл Монгол Улсад үргэлжилж байна гэсэн үг юм ! Монголчууд болон норвегчүүд маш их гунигтай нь маш сайн мэдээ . ( Наад зах нь би биш бусад арга зам орчимд тийм гэж найдаж байна ) 😉

Би зургадугаар сарын 13- Норвеги эргээд гэртээ хэдэн сарын турш гэр бүлийнхээ хамт гэртээ , дараа нь наймдугаар сард буцаж миний хоёр дахь эх орондоо тэргүүлж байна.

Хэл судалгаа би харьцангуй сайн соёлыг мэдэж эхэлсэн шүү дээ , сайн явж байгаа , би нийгмийн ажил, аль аль нь дэмжсэн , би энд маш сайн найзууд болчихсон шүү дээ. Би зөв шийдвэр гаргаж, би 14/ 15 -д нь бас хамгийн боломжит ажлыг хийж чадна гэдгийг энд байсан гэдэгт итгэлтэй байна.

Би НТБ бүсийн баруун хойноос, Норвеги, миний гэр бүл гэрээсээ, Норвеги дахь төв оффис нь доош энд нөхдөөс аль алинд нь, мөнгөтэй байсан бүх дэмжлэгийн хувьд танд маш их баярлалаа. Би үнэхээр үүнийг үнэлж! 🙂

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Tilbake i storbyen – Back in the city – Xотод буцах

Etter en long måned i ødemarka e ej tilbake i Ulaanbaatar, en millionby med det den he å tilby, både på godt og vondt. Til min store overraskelse so vart ej veldig glad for å sjå frukt og grønnsake igjen. To ting som ej alltid he tatt for gitt og aldri he vore spesielt opptatt av, men når du bur i ingenmannsland med begrensa butikkutvalg, so e det rart ka det gjer med dej 😉

Dersom du ikkje fekk det med dej på sist oppdatering, so he ej tilbrakt den siste måneden i Khovd, Vest-Mongolia, der NLM he alle bistandsprosjekta sine stasjonert. Det e alltid godt å komme tilbake til fredfylte Khovd, der tida omtrent he stått stille dei siste 100 åra. Kyr vandra rundt i gatene, et par bila kjøre forbi og stress ser ut til å vere et fremmedord blant alle folka som går sakte og bedagelig rundt i “byen”.

I Khovd va ej lærarvikar for dei tre norske ungane som går der og he brukt dei siste vekene på å sette mej inn i barneskulepensum. Ej he jobba heime på gården i mange år, stått i silo, børe ved og alt som følge med. Ej trudde ej visste ka hardt arbeid va, men nei. Dersom du e barneskulelærar som les ditte her; Ej bøye mej i støvet for dej og ej he oppnådd en utrulig respekt for yrket ditt. Ej gjekk inn med ei innstilling om at det va verdens koseligste yrke, (og ej koste mej virkelig også), men til tider e det også psykisk terror, masse støy og unga som nekta å gjere det du seie. I tillegg må du legge opp vekeplan, lekseplan og framtidsstrategi for alle fag. Når skuledagen e slutt, slenge ej mej på sofaen og vil berre legge mej for å ha energi til enda en dag. Men når alt kjem til alt, so va ej veldig heldig med mine studenta, dei e jo heilt fantastiske. Istedet ser ej tilbake på min eigen oppførsel i klasserommet på barneskulen og det som må ha vør alle læraras skrekk.
558167_10152085836393334_2076238696_n 1530350_10152085833878334_2145097048_n
Vi fekk heldigvis vere ute å leike innimellom også, til tross for kulda. Grunnen til at ej reiste til Khovd, va på grunn av lengre tids sjukdom blant en av lærarane ved den norske skulen, som reiste til behandling i Norge i midten av Desember og som fortsatt e i gamlelandet for vidare utredning. Vi håpa og ber om at legane må finne ut ka som forårsaka smertene. I mellomtida he broren til kona hass, som også e lærar, tatt på sej ansvaret om å steppe inn, det e vi veldig glad for!

1525117_10152085834803334_1512789259_n (1)1506008_10152085835238334_196452804_n (1)

Alle dei gjenverande utsendingane på feltet fekk feira jul sammen i år i Khovd, det va veldig veldig kjekt å få vere sammen og spise god julemat og få pakka opp gava i et flott fellesskap. Det va med på å redusere det store savnet til dei som ej gjerne skulle vore sammen med i Norge på den dagen 🙂

 1557498_10152094451353334_919883122_n1505157_10152094486263334_1734501055_n
På nyttårsafta fekk ej besøk av nokre venna ej hadde blitt kjent med i kirka. Dei ville veldig gjerne besøke mej og vise korleis en laga nasjonalretten buuz, en slags potetball med deig uttapå og kjøtt inni om ej sett det på spissen. Det va kjempekjekt!

1470223_10151724056211504_258376621_n1497807_10152051507423334_2139566080_n

På julefesten til engelskgruppa som vi undervise for, prøvde ej å lære dei å lage kanelstenge (brune pinner). Problemet va berre at ej aldri hadde lagd det sjølv heller.

1501793_10152069873323334_1252041011_n1450240_403758233091401_1911393515_n

Julefesten i Khovd for NLM-ansatte, va som sej hør og bør i en mongolsk fest; hæla i taket og dans, glitter, dans og meir dans. I tillegg blei ej kåra til prins og fekk beskjed om å halde et underholdningsbidrag. Det va mildt sagt spesielt, men veldig morsomt å få oppleve.

1471261_10152059452958334_741075407_n  1501736_10152056601748334_1521995341_n (1)

En del av jobben min e å ta mej av nordmenn som kjem hit for å jobbe for, eller besøke, NLM og prosjekta våre. So når vi fekk besøk frå informasjonsavdelinga, tok vi turen ut av byen for å oppleve litt mongolsk dyreliv. 18 kilo munkegribb og en frisk og rask kamel vart resultatet.

1606952_10152118382208334_633039721_n1512822_10152085840703334_2060561893_n
 På vei tilbake hit til hovedstaden skulle ej opprinnelig fly med nattfly. Vel, det vart forsinka og ej la mej til å sove frå 1900-0100 og fortsatte pakkinga på natta. So klokka halv fire fekk vi beskjed om at flyet va utsatt enda to tima. Og når vi kom til flyplassen va flyet forsinka igjen. Til slutt kom ej mej ombord og satte kursen mot Ulaanbaatar (trudde ej).

Ej blei istedet vekt av en mongol som ba mej ta ut musikken frå øyret og gjere klar for landing. Ej såg ut vindauget og oppdaga fort at det her ikkje va rett flyplass. So satt ej der då, midt i ørkenen på en ukjent flyplass, med en gjeng mongolera. Alle dei andre tok med sej bagasjen sin og gjekk ut av flyet, so ej måtte berre gjere det samme og håpe på at vi skulle flyge vidare seinare. Det skulle vi, men ikkje før kl. 1300 sa dei. So vart det 1430, so vart det 1500 etc. etc. Ej kom mej tilbake på kvelden og fekk vite at forsinkinga skyldast 35 minusgrade og ekstrem forurensing i hovedstaden. En ting ej he lært i Mongolia e å vere fleksibel og ha god tid, alltid 🙂

———————————————————————
English:

After a long month in the wilderness I’m back in Ulaanbaatar. To my surprise, I was very glad to see fruits and vegetables yet again . Two things that I always has taken for granted and never been of particular concern of, but when you live in no man’s land with limited choices, your mind changes quite a bit 😉

In case you didn’t read last update, I’ve now spent the last month in Khovd, Western Mongolia, where NLMs projects is stationed. It s always good to come back to the peaceful Khovd, where it seems time has stood still for the last 100 years. Cows wander around the streets, a couple of old cars drive by and stress seems to be a foreign word among all the people who walk slowly and leisurely around the ” city ” .

In Khovd I was working as a substitute teacher for the three Norwegian children that attends the school there and I’ve spent the last weeks now with trying to get back to the primary school curriculum. I’ve worked at home on the farm for many years, been in storage, drilling wood and all that follows with farming. I thought I knew what hard work was, but no. If you’re a primary school teacher who reads this; I bend myself in the dust to you, surrender completely and I’ve earned an unbelievable respect for your profession. I approached the job thinking it was the world ‘s coziest profession (and I did really enjoy it) , but at times it is also some kind of psychological terror, lots of noises and kids who are refusing to do what you say. In addition, you have to set up the weekly plan, new homeworks and future strategies for all subjects. When the school day ends, I flang my self on the couch and wanted to get to sleep, to make sure having some spare energy for another day. But when all comes to all, I was very lucky with my students , they are truly amazing kids. Instead I look back on my own behavior in the classroom at primary school and surely I must have been all primary school teachers nightmare.

We were fortunateto to play around once in a while too, despite the cold. The reason I traveled to Khovd, was due to prolonged illness among one of the teachers at the Norwegian school, who went to treatment in Norway in mid- December and still ais back homen  for further investigation. We hope and pray that the doctors can determine what causes the pain . In the meantime, his wifes brother, who also happens to be a teacher, has taken the responsibility to step in, that’s a solution we are very happy with!

All the remaining expats on the field did celebrate Christmas together this year in Khovd, that was a very very experience, both to be together and eat good Christmas food, but also to be together with the children, unwrapping gifts and having a great fellowship together. It really helped me to not miss home and family that much as I feared 🙂

On New Year’s Eve I received a visit from good friends I had met in church. They would very much like to visit me and show me how we make Mongolias ​​national dish buuz , a kind of norwegian potato ball of dough on the outside and meat inside. That was great fun!

At the Christmas party for the English group that we teach for, I tried to teach them to make cinnamon sticks. The problem however, is that I never have made them myself either.

Christmas party in Khovd for NLM staff, was as a regular Mongolian party; Dancing , glitter, dancing and more dancing. In addition I was named the prince and got told to keep an alimony for the crowd. That was truly special, but very fun to experience .

Part of my job is to take care of Norwegians who come here to work or visit NLM and our projects. So when we received a visit from NLM’s information department, we took a trip out of town to experience some Mongolian wildlife. 18 kg monk vulture and a fresh and fast camel was the result.

On the way back here to the capital, the plan was to take a evening plane. Well, it was delayed and instead I slept 1900-0100 and continued packing during the night. Then at half past three, we received a message that the plane was postponed another two hours. And when we got to the airport the plane was delayed again. Eventually we took off and headed towards Ulaanbaatar (I thought) ​​.

I was instead awakend by a Mongol who asked me to remove the music from my ears and get ready for landing. I looked out the window and discovered quickly that this was not the right airport . So there I was, in the middle of the Mongolian desert at an unknown airport, with a bunch of Mongolians. All the others took their luggage and walked out of the plane, so I just had to do the same and hope that we were flying further later. We were, but not for a long time yet. 1300 they said. Then it became 1430, then 1500 etc. etc. Eventually we came back in the evening and got to know that the galvanizing 35 minus celcius and extreme pollution in the capital made it impossible to land there during morning and midday. One thing I’ve learned about Mongolia is to be flexible and have plenty of time on your hands. Always 🙂
————————————————————-
Монголоор:

(Уучлараи, магадгуи муу монголоор. За за 😉 )

Аглаг буйд дахь нь урт сарын дараа би эргэж нь Улаанбаатар хотод байна. Гайхалтай нь, би бас дахин жимс жимсгэнэ, хүнсний ногоо -г үзнэ үү маш их баяртай байлаа. Би үргэлж хүлээж авч , хэзээ ч тодорхой санаа зовоосон асуудал байсан , гэхдээ та хязгаарлагдмал сонголт хийх ямар ч хүний ​​газар нутаг дээр амьдарч байх үед таны оюун ухаан нь их бага зэрэг өөрчлөгдөж байна гэж хоёр зүйлийг 😉

Хэрэв та сүүлийн шинэчлэлтийг уншиж чадахгүй байсан тохиолдолд, би одоо NLMs төсөл байрлаж байгаа Ховд, Баруун Монгол Улсад өнгөрсөн сард зарцуулсан шүү дээ. Энэ нь цаг хугацааны сүүлийн 100 жилийн турш зогсож байгаа юм шиг газарт амар тайван Ховд, эргэн ирэхэд үргэлж сайн юмаа. Үнээ хуучин машин хэд хэдэн замаар явж, стресс “хот” тойрон удаан leisurely явж бүх хүмүүсийн дунд гадаад үгийг байх шиг байна , гудамжинд орчим тэнүүчилнэ.
Ховд аймагт би тэнд сургуульд суралцаж буй гурван Норвегийн хүүхдийн орлож багшаар ажиллаж байсан , би буцаж бага сургуулийн сургалтын хөтөлбөрт уруу очихоор оролдож одоо сүүлийн долоо хоног зарцуулж байсан. Би хадгалах, өрөмдлөгийн мод, аж ахуй эрхлэх нь дараах бүх байсан , олон жилийн турш ферм дээр гэртээ ажиллаж байсан шүү дээ. Би байсан хүнд ямар ажил мэдэж байсан ч, үгүй. Хэрэв та энэ файлыг уншдаг нэгэн бага сургуулийн багш бол , би , та тоос өөрийгөө нугалах бүрэн хүлээлгэн өгөх , Би мэргэжлийн хувьд итгэмээргүй хүндэтгэлийг олсон шүү дээ. Би дэлхийн ийн coziest мэргэжил байв ( , би үнэхээр сэтгэл хангалуун байсан бэ ) бодож ажил дөхөж , харин зарим үед энэ нь сэтгэл санааны терроризмын эсрэг ямар нэгэн төрлийн , та юу хэлэх вэ татгалзсан байгаа дуу чимээ болон хүүхдүүд олон байдаг. Түүнээс гадна , та долоо хоног тутмын төлөвлөгөө , шинэ гэрийн даалгаврыг , бүх субьектууд ирээдүйн стратегийг тохируулах хэрэгтэй. Сургуулийн өдөр дуусах үед би буйдан дээр би өөрийгөө flang , өөр нэг өдөр зарим нөөц эрчим хүч байх эсэхийг шалгаарай , нойр хүрэх хүссэн юм. Бүх л ирэхэд Харин би оюутнуудтай хамт , тэд үнэхээр гайхалтай хүүхдүүд нь маш их азтай байсан юм. Харин би бага ангийн сурагчдын хичээл дээр миний өөрийн зан эргэн харж, гарцаагүй би бүх бага сургуулийн багш нар хар дарсан зүүд байсан байх ёстой.

Бид даарсан ч гэсэн бас нэг хэсэг нь нэг удаа тойрон тоглож fortunateto байв. Би Ховд аймгийн аялсан шалтгаан дунд арванхоёрдугаар сард Норвегийн эмчилгээнд явж, цаашид ч мөрдөн шалгах homen буцааж AIS хэн Норвегийн сургуульд багш, нэг дунд удаан хугацаагаар өвчний улмаас байсан юм. Бид гэдэгт найдаж байна , эмч нар өвдөлтийн шалтгаан юу болохыг тодорхойлж болно гэж залбирч байна. Үүний зэрэгцээ , бас багш нь юу байсан нь wifes ах , дэвшүүлсэн хариуцлага үүрч байна , энэ нь бид маш баяртай байна шийдэл юм!

Талбар бүх үлдсэн expats Ховд аймагт энэ жил хамтад нь Христийн Мэндэлсний Баярыг тэмдэглэдэг байсан нь хамт байж , сайн Христийн Мэндэлсний Баярын хоол идэж , гэхдээ бас бэлэг unwrapping , хамтдаа сайхан нөхөрлөлийг байх , хүүхдийн хамт байх нь аль аль нь маш их туршлага болсон . Би 🙂 айж зэрэг нь надад үнэхээр их байгаа гэр санаж , гэр бүл биш харин тусалсан

Шинэ оны босгон дээр би би сүмд уулзаж байсан сайн найз -аас айлчлал хүлээн авсан юм. Тэд маш их намайг очиж , бид Mongolias үндэсний хоол бууз , дотор гадна , махны энэ баримлын шавар , Норвеги төмс бөмбөг нь ямар болгох талаар надад харуулахыг хүсч байна. Энэ бол агуу их хөгжилтэй байсан шүү!

Бидний хувьд заадаг англи бүлэгт Христийн Мэндэлсний Баярын үдэшлэг үед би шанцай газраас мод хийх тэдэнд заах гэж оролдов. Асуудал хэдий ч , би ч тэдэнд өөрийгөө хийсэн хэзээ ч байгаа юм.

Бүжиглэе , догдлом гял цал , бүжиг , илүү бүжиг , НТБ ажилтнууд Ховд, Христийн Мэндэлсний Баярын тал нь ердийн Монголын тал болох байсан юм. Түүнээс гадна би хөвгүүд нэртэй байсан бөгөөд цугласан зориулсан тэтгэлгийн байлгах гэж хэлсэн гэнэ. Энэ нь мэдрэх нь үнэхээр онцгой , гэхдээ маш их хөгжилтэй байсан.

Миний ажлын нэг хэсэг нь Норвегийн тусламжийн болон манай төсөл ажиллах, зочлох энд ирсэн норвегчүүд анхаарал халамж юм. Хэрэв бид Норвегийн мэдээллийн албанаас хийсэн айлчлал хүлээн авсан юм бол, бид зарим Монгол улсын зэрлэг ан амьтдыг мэдрэх хотоос гарч аялал байсан. 18 кг тас лам болон цэвэр, хурдан тэмээний энэ үр дүн байсан юм.

Буцаж эндээс нийслэл рүү явах замд, төлөвлөгөө нь орой онгоцоор авч байсан юм. За , энэ нь хойшлогдож , оронд нь би 1900-0100 унтаж , шөнийн цагт баглаа боодлын үргэлжлүүлж байна. Дараа нь гурав нь сүүлийн хагас жилийн байдлаар бид нисэх онгоц өөр нэг хоёр цаг хойшлуулсан байсан гэсэн зурвас хүлээн авсан юм. Бид нисэх онгоцны буудал дээр ирээд Мөн онгоц дахин хойшлуулж байсан. Эцэст нь бид тайлж аваад, (би бодож байсан ) Улаанбаатар хот руу хөдлөв.
Би оронд миний сонорт нь хөгжим устгах, буулт хийхэд бэлэн авч надаас хүссэн хэн нэгэн Монгол замаар awakend байна. Би цонхоор хараад, зөв нисэх онгоцны буудал биш гэдгийг маш хурдан олж мэдсэн юм. Тиймээс тэнд би монголчуудын нэг багц нь үл мэдэгдэх нисэх онгоцны буудал нь Монголын цөлийн дунд байсан юм. Бусад бүх ачаагаа авч, онгоцоор гарч одсон , тийм болохоор би зүгээр л нэг хийж байсан , бид дараа нь цаашид нисч байна гэж найдаж байна. Бид одоогоор урт хугацаанд биш, харин . 1300 гаруй нь тэд хэлсэн байна. Дараа нь 1430 болсон , дараа нь 1500 г.м. Эцэст нь бид буцаж орой ирж, нийслэлд гальваник 35 хасах celcius , нэн бохирдол боломжгүй өглөө, Үд дундын үед тэнд газар дээр хийсэн гэдгийг мэддэг болсон юм. Би Монголын тухай сурсан нэг зүйл үргэлж уян хатан байх , сайн цаг байх явдал юм 🙂

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Litt skippertak – A major update – Mаш их бижсн

Ej he opplevd mykje sida sist, ikkje fordi ej he opplevd spesielt mykje, men det he gått grusomt long tid sida sist oppdatering og ej kan skylde på at det he vore travelt no før jul, men i realiteten he det berre vore litt tiltak å skrive.

Tenkte ej kunne gå igjennom alt ej he gjort den siste tida og kan starte med at ej deltok på et seminar for menigheta her som va veldig bra. Dei jobba dag og natt med å halde seminara og ej fekk desverre kun anledning til å delta på et par av dei, men då fredagen kom fekk ej ansvar for å ta med gruppa av skandinaviske ledera ut på sightseeing. Skodda låg tjukt over heile regionen her, og temperaturen va grusomt lav, men vi fekk en fin tur allikavel og fekk sett både den enorme Chingghis Khan-statuen, litt av den mongolske landsbygda og oppleve sjølve bybildet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vidare, so fortalte ej dokke kort om den fotballigaen som ej e med i, og lovte å komme tilbake til det ved en seinare anledning. Vel, den anledninga e no og ligaen e allerede avslutta. Beklaga det. Det positive va at vi vant heile greia og blei feira med applaus, seremoni, gullmedalja og ordentlig pokal, som sej hør og bør i feststemte Mongolia.

Ellers he julestemninga ankomt Mongolia også, mykje takka vere det flotte juletreet til David, med den litt spesielle julepynten som består av masse mongolske telt og menneske.
I tillegg he vi hatt julegraut og skal servere det til engelskgruppa som vi undervise på onsdagskveldane, sammen med norske julekake som vi skal bake.  Vi gleda oss skikkelig til både å ete i lag og å fortelle om ka jula egentlig handla om! 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

So fekk ej også en litt overraskande nyhet for ikkje lenge sida. Lærarparet i Khovd for Den Norske Skulen der, he slitt med lengre tids sjukdom og skal heim på restitusjonsopphold til Norge og få vidare utredning der. Det betyr at ej vil reise tilbake til nydelige Khovd og få lov til å vere vikarlærar for dei tre ungane som gjeng på skulen der. Det blir et fint avbrekk frå den travle storbyen og det blir også koselig å få vere sammen med nordmenn i julehøgtida. Samtidig som ej gleda mej, e det med vemod å sjå Tarjei fortsatt slite med det som antageligvis e en alvorlig virusinfeksjon. Ver snill å ta han med i bønnene dokka.

khovd1 khovd2

Ej reise hit, til Vest-Mongolia om under ei veke, og skal vere der under jul, nyttår og ei veke ut i januar, so då gjenstår det berre å ønske dokke alle ei velsigna julehøgtid! 🙂
————————————————————————————————————–

English:

I have experienced a lot since last time I wrote here, not because I’ve ACTUALLY experienced particularly much, but because it has been an awful long time since last update. I could blame a lot of things, and espescially that it has been busy now before Christmas, but in reality, I am frankly too lazy.

Well, I can start with telling what I’ve dome lately. I attended a very good seminar for the church here, provided by scandinavian teachers. They worked day and night to do the seminars but I unfortunately only had the opportunity to attend a couple of them, but when Friday arrived I had the responsibility to bring the group out sightseeing. Although the fog was thick over the entire region and the temperature was cruelly low, we still had a nice trip and we got to see both the enormous Chingghis Khan statue, some of the Mongolian countryside and experience the actual city of Ulaanbaatar.

Furthermore, as I told you briefly about some months ago; the football league that I am attending, I remember I promised to come back to it on a later occasion. Well, this is the occasion. The league already finished, lol. The positive thing was that we won the entire thing and was celebrated with applause, ceremony, gold medals and proper trophy, which is as it should be in the festive Mongolia.

And now we’re getting in Christmas mood here in Mongolia as well, mostly because of Davids great Christmas tree, with the little special Christmas decorations consisting of a lot of Mongolian tents and humans. In addition, we had the traditional Norwegian Christmas porridge last week and we’ll also serve it to English group that we teach on Wednesday evenings, we look forward to do that and to talk about what Christmas really is about! 🙂

To finish it off, I also got some surprising news not long ago. The teacher couple in Khovd, West-Mongolia, for the Norwegian school there, has struggled with prolonged illness and will go home to Norway to get further investigation there. This means that I will return to the beautiful city of Khovd and is going to be a substitute teacher for the three children that attends the school there. It will be a nice break from the bustling city and it is also nice to be getting together with Norwegians in the Christmas holidays. But although, I am quite happy about it, it is with sadness I see that Tarjei still struggles with what is probably a severe viral infection. Please add him to your prayer list.

I’ll go to Western Mongolia in under a week, and will spend my Christmas, New Year and the first week in January over there. I wish you all a blessed Christmas! 🙂

—————————————————————————————————-

Монголоор:

Уучлараи, би муу монголоор бижсн, хаирн 12 тсар, 16 удуур ви Кховдед явла, тегид би шин багс норвегиин сургуил дер. 1 тсар, 8 удуур ви Улаанбаатар иррен. Би тсагаан сар Улаанбаатар баига 🙂

Posted in Uncategorized | Leave a comment

General city life

Ej får endel spørsmål om korleis ej he det her nede, og jo, ej he det utrulig bra! Ej he fått gode venna, trivst i menigheita og på jobb. Det ej kanskje va litt redd for i starten, va at det året her kom til å gå grusomt seint og at ej kom til å savne alt heime i Norge relativt kjapt.

Sannheten e at tida flyg og at ej stortrivst med tilværelsen i Mongolia. So e det so klart enkelte ting ej savna, som f.eks familie, venna og norsk brød, men det blir til en viss grad oppveia av at ej e i et godt og trygt fellesskap her nede.

Noke av det morsomste med å ta et år i utlandet, e at du lære ekstremt mykje om dej sjølv, ej vil påstå uansett kor du reise, men kanskje spesielt om du reise til utviklingsland.

For min del må den mest positive overraskinga vere at ej he fått en gave til å veldig enkelt tilpasse mej nye omgivelsa, noke som gjer det utrulig mykje enklare å gå igjennom kvardagen her nede. Problemet e at den positive overraskinga også he en bakside.

For ej he klart å tilpasse mej trafikkbildet på rekordtid også, med andre ord, ej he blitt en like motbydelig sjåfør som alle andre mongolera. Ej trur kanskje det e min måte å overleve i trafikken på.
En mann sa:

mongoliabil2

“Den einaste måten å komme dej trygt fram på i trafikken her, e å sette dej i respekt. Dei andre sjåførane kan lukte svakhet på long avstand, akkurat som et rovdyr på jakt etter et bytte. Dersom dei ser at du nøla med å komme ut på veien, eller med å skifte fil, he du allerede tapt før du he starta.”

So korleis e det å kjøre her nede? Vel, tru det eller ei, men det e overraskande enkelt. Mine observasjona i starten av å sjå på korleis både lokale sjåføra og andre utsendinga kjøyrte, sa mej at so lenge ej gjer akkurat det motsatte som i Norge, so kjem det til å gå bra.

Det vil sei;
– Slutt å bruk blinklys, start å bruk fløyta.
– Istedetfor å bremse ned for å sleppe inn bila på veien, aksellerer.
– Aldri, aldri, aldri stopp for fotgjengera, med mindre bilen allerede står fast i kø.
– Dersom du kjøre mot et lyskryss og skal til venstre, men det e mindre kø i rett-fram fila, då bruka du sjølvsagt feil fil for å komme raskare fram.
– Og det siste og viktigste punktet. Legg igjen alt av samvittighet, moral og etikk heime, du får ikkje bruk for det i bilen uansett.

Der e ett unntak der du kan vike frå disse reglane, og det e når det gagna dej sjøl. F.eks e det greit å sleppe ut en bil frå en parkeringsplass fordi du he lyst på parkeringsplassen. Du får god samvittighet for å hjelpe han ut på veien, og du får en lettjent parkeringsplass (noke det e stor mangel av her). Vinn-vinn situasjon. Eller, du kan sleppe en politimann over gangfeltet, fordi du innser at det kanskje vil gagne dej det også.

So dersom ingen slepp dej inn, eller ut av veien, korleis kjem du dej frå A til B? Dersom ingen e dumsnille nok til å sleppe dej inn/ut på veien, kan du berre late igjen auene, trå på gassen, be ei bønn og håpe at dei bremsa. Og dei gjer som regel det. Det samme gjeld når du sjølv e fotgjengar. Gå ut i trafikken, be en større bønn, sjå fryktlaus ut og gå målbevisst framover. Dersom du ser nervøs ut, berre tuta dei på dej og kjøre rett mot, so her gjeld det å ha is i magen.

Og etter å ha kjørt ca. 300 km i bybildet, bjynne ej å få den rovdyrfølelsen mannen snakka om. Ej kan lukte svakhet, og ej bruka det til min fordel. I trafikken her e det egoismen som rår og du må rett og slett innrette dej etter det, i starten fekk ej endel dårlig samvittighet, men ej kompensera det med å gjere gode gjerninga mot forgjengera eller bilista ej syns synd på, mens dei som ej bevisst såg snike forbi oss i køa, dei slapp ej ALDRI inn, og det gjer ej fortsatt ikkje. Då samarbeida vi i køa, med å ligge so tett på kvarandre sin støtfangar at det e umulig å komme inn igjen i køa. Beste ej veit e når dei faktisk tapa plassering i køa på å prøve å snike. Då kan dei berre ha det so godt.

Sjølv om ej he begynt å takle trafikken her nede, fekk ej en tøff start. Ej fekk en bil med automatgir, rattet plassert på feil side og rushtrafikk søndag kveld uten gatelys. Ej satte mej i bilen etter ei hard 3-timers fotballøkt frå pastorligaen, og som om det ikkje va nok at rattet va på feil side og ej ikkje såg noken ting, so fekk ej krampe i høgrefoten min, i det midterste feltet, uten mulighet til å blinke mej ut av veien. Ej bruka vanligvis å røyse mej opp å trampe i golvet og kanskje massere leggen litt, men det va ikkje so mykje mulighet for det akkurat no, men etter litt alternative metoda, so slo den sej til ro, og ej kunne fortsette å fokusere på den saktegåande køa.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For etter å ha stått nesten to tima i kø, for ei strekning på 10 km, va det litt av en følelse å sjå at trafikken løsna opp og at ej no berre va 3 minutt vekk frå leiligheta. Skulle bli deilig å ta sej en dusj og slappe av litt tenkte ej. Då va det jammen flaks at ej fekk vere første bilen som havna bak den årlige ku-parada på hovedveien, uten mulighet å komme forbi. Ej he erfaring med at norske kyr ikkje ska so mykje til å skremme, men dei her va heilt immune mot tuting og kunne ikkje brydd sej mindre om fjernlysa mine, so den deilige dusjen blei plutselig lengre fram i tid enn ej hadde tenkt. Sånn går no dagane i Mongolia 🙂
———————————————————————————————————————–

I’ve gotten some question about how I’m doing down here, and yes, I’m doing really good! I’ve made ​​some good friends and thriving in congregations and at work . At first, I was a little scared that this year would take forever and that I was going to miss everything at home in Norway relatively quickly . Truth is that time is flying and that I really enjoy life in Mongolia so far. Of course there are some things that I especially miss, such as family , friends and Norwegian bread, but it is to some extent offset by a good and safe fellowship here.

Maybe the funniest with taking a year abroad, is that you learn a lot of yourself , I would say no matter where you travel,  but especially if you travel to developing countries.

For my part, the most positive surprise have been that I’ve discovered the gift to very easily customize to new surroundings, something that clearly makes it much easier to go through everyday life here . The problem is that the positive surprise, also have it’s down side.

Cause I’ve managed to adapt the traffic situation in record time too, in other words, I’m driving just as disgusting as any other mongol driver. I think maybe it’s my way to survive in traffic. A man said :

” The only way to get safely from A to B here, is to make other drivers respect you. The other drivers can smell weakness at long distance , just like a predator looking for prey. If they see that you have just the slightest hesitation to come out on the road, or to change lane , you’ve already lost before you started . “

So how is it to drive here? Well, believe it or not, but it’s surprisingly easy. My observations at the beginning of looking at how the local drivers and other expats drove , made me figure out that as long as I make the exactly opposite choices as I would do in Norway, everything would be fine.

And no, I’m not kidding;
– Stop using turn signals , start to use your honk.
– Do not slow down to let other drivers onto the road, accelerate instead.
– Never, never , never stop for pedestrians , unless the car already is stuck in a traffic jam.
– If you drive against a traffic light, want to turn left, but the e smaller queue is in the straightforward file , then you of course use the wrong file to get faster forward.
– And the last and most important point. Leave all of conscience , morality and ethics at home, you can not use it in traffic anyway.

But there are some exceptions to these rules however, and that is when it benefits your self. F.ex is it okay to let a car out from a parking lot, simply because you wanted his parking lot. You get good conscience to help him out on the road , and you get an easily acquired car lot (which is a great lack of here) . Win-win situation. Or , you can let the policeman over the pedestrian crossing , because you realize that it might benefit too.

So if no one let you into or out of the road how do you drive from A to B then? Well, If no e naive enough to let you in/out of the road, just close your eyes , step on the gas, pray a prayer and hope that the car going to hit you, eventually will brake. And usually they do. The same applies when you yourself are walking over a crosswalk . Go out into traffic , say a larger prayer, and walk determinedly ahead. If you look nervous , they will just honk and drive straight toward you so you really need to stay fearless.

And after having driven about 300 km around in the city , I actually start to get that predator feel the man was talking about. I can smell weakness, and I use it to my advantage . The traffic here is selfishness itself and you must simply comply to it. initially I got some bade conscience, but I compensated it with making good deeds to the predecessors or drivers I feel sorry for , while those that I saw sneak past us in the queue , I NEVER let in, and I still don’t. When this happens we doe co-operate in the queue, by being so tight to each other ‘s bumpers that it would be impossible to get back into the queue. The most pleasuring thing with driving here, is to see cheaters and sneakers loose positions in the queue.

Although I’ve started to handle the traffic here, I had quite a tough start. I had a car with automatic transmission, steering wheel positioned on the wrong side and Sunday evening rush traffic without street lights. I sat into the car after 3 hour with football  in the Pastor League, and to make it even more interresting than having the wheel on the wrong side and without the abilty to really see that much, I got a cramp in my right foot in the middle lane of the road, without the possibility to stop the car or get out of the way.

After recovering from the hurtful event, and having been almost two hours waiting in queue at a distance of 10 km, I was happy to see the queue loosen up and that I only was 3 minutes away from home. Was thinking about how good it would be to take a shower and relax in the living room. Luckily, I was the first car to get the opportunity to watch the annual cow parade on the main road. Of course I was unable to pass, and my honking was a complete waste of time. I have earlier experienced that Norwegian cows are quite easy to scare, but that’s definately not the case here. They are totally immune to both honking and couldn’t care less about my high beams, so the delicious shower was suddenly further ahead than it was intended to be. This is the mongolian life I assume 🙂

Posted in Uncategorized | Leave a comment